Som uerfaren strikker, har jeg mye å lære. Blant rette, vrange, to rett sammen, en vridd sammen, tre felte masker på hver side av maskemarkøren, skal man også hekle og sy.Heldigvis har man gode venninner som kan vise hvordan ting gjøres. Å sy sammen var overraskende enkelt, og etter litt damping, skal visstnok dette se nogenlunde proft ut... Internett er full av gode forklaringer. Gjennom min andre bolig facebook, kan man få tilsendt lenker som forklarer det hele på en fortreffelig måte. Man kan godt harselere med denne kommunikasjonsformen, slik Morgenbladet gjorde det i sin artikkel. Men slike handarbeidskoler er til veldig god hjelp: Sy sammen med maskesting.
Med heklingen er det verre. Man tror det går sånn noenlunde helt til dagen etter. Uselvstendigheten avsløres etter få masker. Fra før har jeg ufrivillig laget en prøvelapp, og den ble brukt til opplæring - med kontrasterende farge slik at det er mulig å se hva man holder på med. Krepsesting er kompliserte greier for ei som ikke har rørt ei heklenål siden grytelappene fra barneskolen. All kunnskap fra gårdagen er glemt, og internett blir redningen. Det finnes en heklekrok med gode beskrivelser og bilder av disse krepsemaskene, så forhåpentligvis blir disse julegavene fullført etterhvert.
